DIN GAMLE STOL

Til min Farfar som gikk bort altfor tidlig.
(Marius Aasen)

Et stille rom,

en tom stol.

Jeg står igjen

helt alene.

Kjærlighet møter ensomhet

i en vond og sårbar sang,

og først da forstår jeg

hva du ville si.

Refreng

Jeg kommer inn

og savner deg,

den eneste plassen

som ser meg.

Du er til stede

selv når du er borte.

Din gamle stol

sier mer enn ord.

Jeg var så liten

og forstod så lite,

søkte ly

i dine armer.

Flyktet fra alt som sårer

og den stille ensomheten.

Når alt var tungt og leit,

var du der for meg.

(Refreng)

Nå er du borte,

ordene svikter.

Men en liten gnist

lever ennå.

Andre passer på

når broene brister.

Som et blad fra livets tre

lar du vinden ta deg med.

Refreng

Jeg går sakte inn

i rommet vårt,

stillheten vet

hvem du var.

Du løftet meg

da jeg var svak.

Din gamle stol

sier mer enn ord.

Fra albumet "Din Gamle Stol" © 2026 Marius Aasen